Dagens selvangivelse: Jeg elsker kunst. Har alltid gjort det. Og selv om jeg (en sjelden gang) prøver skikkelig hardt, så overrasker det meg like mye hver gang noen blir overrasket over at man kan synes at “bilder og sånn” er så stas. Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor folk tidvis reagerer på at staten bruker penger på Kunst. Kultur. Og NRK.

Nettopp derfor gikk jeg inn med hud og hår, ekstremt mye sjel, passion og et mobilkamera: Jeg ønsket så gjerne å forstå det uforklarlige (i dette tilfellet FrP og andre som ikke liker det jeg liker), og har derfor valgt å dokumentere deler av dagens besøk på MoMA: Museum of Modern Art.

Og la det være sagt; her skal det være noe å hente for både kunstelskere og -hatere…

Under følger fem prakteksempler på kunst verdt maaaange millioner. Jeg vurderer nå, i sene kveldstimer, å gi opp bloggingen til fordel for fullt fokus på kunsten. Jeg føler virkelig at jeg er inne på noe her nå, både som fremtidig verdenskjent kunstner og -kritiker.

Hey ho, let’s go:

Bilde nr 1 viser Mørket. Det store sorte, dype mørket. Kan det være dark side of the moon? Kan det være det sorte hullet? Hva med nærbilde av en sort Levi’s? Eller rett og slett hjernemassen til alle kvinner når man slenger en tanke til Trump eller Mannegruppa Ottar? Kan det være blikket til Trine Skei Grande i det hun så årets statsbudsjett for første gang?

Bilde nr 2 presenterer Lyset. Slik vi kjenner det. Legg merke til at bildet ikke er helt hvitt. Altså kan det være snakk om et ikke fullstendig uskyldig bilde her. Akkurat som hvite bruder ikke er helt hvite hvis de har gått opp kirkegulvet før. Eller hatt seg litt før bryllupsnatten. Dette er barne-tv-heltinnen Vibeke Sæther på en god dag. Hvor alt er så uendelig lyst og vakkert og happy at du egentlig ikke skjønner om du smiler fordi du ikke vet hva annet du skal gjøre, eller om du skjærer grimaser fordi du bare ikke fikser det at hun alltid, ALLTID, spør hva som ligger bak det jævla runde eller firkantede vinduet.

Bilde nr 3 – nå blir det spennende, dere – fronter kontrastene. Hvis du ser ekstra godt etter, vil du legge merke til at de lyse, vakre lerretene (som i dette tilfellet er helt hvite, og dermed uskyldsrene og OMO-blekede) har fått en dyster ramme rundt seg i kullsvart. Ikke bare det, her har kunstneren gått fullstendig bananas, og lagt til en ekstra farge – en FORSKJELLIG en! – til hvert bilde. Henholdsvis rødt, grønt og gult. Blir det villere nå, så tør jeg nesten ikke tenke på hva som kan skje.

Bilde nr 4… Nei, men har du sett! Her BLE det faktisk villere, dere. Nå er jeg usikker på om verden står til påske. Men hva så? Da ville vi vel ikke sagt noe annet enn, nettopp, “OOF”…

Bilde nr 5 synliggjør alle kvinners største skrekk: Horisontale striper. Dette er som kjent noe man skal holde seg langt unna, da det gjør at man ser ti kilo tykkere ut med en gang. Så her har altså kunsteren virkelig tatt seg friheter, og gjort noen skikkelige rampestreker. Røde sådan.

Helt til slutt lar jeg det siste bildet tale for seg selv. Værsågod og velbekomme; hvis dere ikke har fått et forhold til kunst NÅ, kan det være det samme.