Når noen nevner Manhattan skyline, tenker jeg vel så mye på drømmemannen Magne Furuholmen som selve skyskraperne. Mulig jeg er miljøskadet av åttitallet, men jeg tenkte at dette innlegget var en glimrende anledning til å presentere gåsehudfremkallende bilder til linjer av det jeg fremdeles anser som en vanvittig fin sang. Det var helt til jeg studerte teksten. Idyllen brast nemlig nå nettopp, når jeg sitter i … Continue reading Manhattan Skyline